Luke 6 in Noone

1 Ɛ̀ to nu diuu di mbam e dimew, ɛ Jisos bô boom bew bo ŋgoo le no lɛne fele wɛɛ ɛgiŋ wvumew e. Ɛ boom bew bo ŋgoo le nɛ kɛw no sumyi bicɛɛ diee.

2 Ɛ Bofalasii yɛn, bife lɛ, “Ɛ̀ nu nje la wvù ben gee fiɛɛ fì nci baa bee lɛ wee ege diuu di mbam e?”

3 Ɛ Jisos bife tɛn ɛ̂ bó lɛ, “Fí nu lɛ ben ke baa taŋ wase ɛ̂ Ŋwa' Nyo' le no jeŋ to yuu Nfon Dawe bô ŋgoo ye ɛ wvú ge?

4 Wvú to nu ɛ ley yew Nyo' le jo blɛɛd wvù bó to geɛ ncese dvú fô Nyo' le, die bvuu nya tɛn ŋgoo ye dvú, ɛ ɛ̀ to nu nci fo wee edie blɛɛd wvudvu ɛfey bocee ncese.”

5 Ɛ Jisos mum mɛse gay ɛ̂ bó lɛ, “Wee wvù diee nu Waawee nu Cee Ɛkolɛ wvu mbam.”

6 Ɛ ɛ̀ ke bvuu no nu diuu di mbam e dimew, ɛ Jisos gɛn ley yew bunle mi le no yɛɛyi bonyii. Ɛ wee mvu nu dvú ɛ kebo kew ke ɛcɛɛy ɛ kpwe wase.

7 Ɛ bonyii bò to duŋci bonci bo Nyo' le noo Bofalasii mum no gomte fiɛɛ fì bó etey yî Jisos e. Ɛ bó mum bon ɛjisɛ yî ye le no taale laa wvú nu efɛ wee diuu di mbam e lɛ.

8 Ɛ Jisos kiɛɛ fiɛɛ fì bó fiɛwsene bô fí, gay ɛ̂ wee wvù kebo to nu ɛ kpwe wɛ lɛ, “Ja we, eto eleem fɛn.” Ɛ wvú mum ja we leem.

9 Ɛ Jisos bife ɛ̂ bó lɛ, “Me mbiite ɛ ɛ̀ nu ɛ̂ ben, fiɛɛ fì nci nu ɛ bee lɛ wee ege diuu di mbam e nu fì la? Keege fiɛɛ fì jee, nuu fì befe lɛ? Keeboyse wee, nuu keeyu lo lɛ?”

10 Ɛ wvú taa bó ɛjise ɛjise kɛnɛn, mum gay ɛ̂ wee wɛ lɛ “Nɛke kebo kuw.” Ɛ wvú nɛke, ɛ kí mum bonɛn.

11 Geenɛn, ɛ fí kaa loocɛ ton'yɛ lo bonyii ba, ɛ bó mum kɛw no joo nsey no ɛ̀ nulo ɛ́ bó ege bô Jisos.

12 Ɛ ɛ̀ no nu kɛ ɛdiuw yodvu le, ɛ Jisos nɛ ben yî kum e keegɛn bunle, ke ce bunlee Nyo' ɛntaŋ jocii.

13 Ɛ ɛkfuŋ buy yuu, ɛ wvú tee bonyii bò to bii wvú le, ɛ bó to. Ɛ wvú cawcɛ bomew yuufe ncow bofɛɛ tee bó lɛ boom bew bo ntum e.

14 Ɛdiee ɛ bonyii bodvu to nu: Semon, wvù wvú to nyaɛ diee diew dimew lɛ Bita, bô Andulu wvù waa bwee Semon wvudvu. Ɛ bomew nu Jɛm, Jon, Filew, Batolomu,

15 Matio, Toma noo Jɛm wvù waa Alfiyus, Semon wvù to nu wee ŋgoo Bosɛlot,

16 Judas wvù waa Jɛm noo Judas Iskaliot wvù to ghanɛɛ gese Jisos.

17 No wvú cawɛɛ bó nonɛn, ɛ bô bó bocii mum nɛ no booke. Ke bow, ɛ wvú leem yî bale le, ɛ bonyii bew bo ŋgoo le to nu wase fó nteen noo kebombom ke bonyii le ɛ kí ta lo ye fó kè nɛn'yɛɛ Judea bô Jɛlusalɛm. Bomew bonyii to nɛn'yi mondvuum mo mbew joo yi baay e kɛ diewɛ Taya bô Sidon e.

18 Bó to to keeyuw n'yɛɛyi wvu Jisos, ɛ́ wvú ebvuu efɛ bincɛm bibole. Bonyii bò biyoy bì yiile to jewsee bó to too tɛn ɛ wvú bvuuse biyoy bidvu.

19 Ɛ bonyii bocii mum no momte keekum wvú le, njefo mvuŋgay mvù to buyte yî ye le to fɛle bonyii bocii bò to kumte wvú le.

20 Ɛ Jisos ke nɛ taa bonyii bew bo ŋgoo le, gay lɛ, “Njoŋ wvu baay nu wene, ben bò fuute, njefo bvunfon bvu Nyo' le nu fô ben e.

21 Njoŋ wvu baay nu wene, ben bò beele jeŋ keseen, njefo Nyo' nu ke ege ɛ́ ben effuu. Njoŋ wvu baay nu wene, ben bò beele keseen, njefo ben nu ke ekpwaake dikie.

22 Njoŋ wvu baay nu wene, seke ben bii wee wvù diee nu Waawee le, ɛ bonyii bane ben, kuuŋke ben, nan'yi ben bvuu nyaa ben ɛdiee yò befe.

23 Fí ke dioo kooyi nonɛn, ɛ ben no laŋlaŋè, binè, yuukè njoŋ, njefo mmawcɛ wene wvù kuuke nu woŋ wvu we le. Ben ekeè lɛ ɛ̀ nu kɛ no bo'icee cee bonyii boba to nyɛwle bô bonyii bo ntum Nyo' le bo fwele.

24 Geenɛn, ŋgɛw wvu baay nu wene, ben bonyii bo bvukukɛ le, njefo kensamɛn kenɛn ka kɛ wase ɛ ɛ̀ nu fɛn.

25 Ŋgɛw wvu baay nu wene, ben bò ɛtew nu ɛ yiŋsɛn keseen, njefo ben nu ke ebeele jeŋ. Ŋgɛw wvu baay nu wene, ben bò kieele keseen, njefo ben nu ke ebeele soo bikuu.

26 Ŋgɛw wvu baay nu wene, seke bonyii bocii bɛnsee ben. Ben ekeè lɛ ɛ̀ nu kɛ no bo'icee cee bonyii boba to bɛnsee bonyii bo mbiay e bò to mbiayte lɛ bó nu bonyii bo ntum Nyo' le.

27 Geenɛn me ɛ no ŋgayte ɛ̂ ben ban bò yuuke fiɛɛ fì me njemyi le, lɛ ben ekooŋkè bonyii bonɛn bo bvuban e, egeè ɛ ɛ̀ nu mwɛɛm mvù jee fô bonyii bò bone bikaa ɛ̂ ben ɛjim e.

28 Ben elɛkè lɛ Nyo' elaŋ ɛ ɛ̀ nu kembonɛn yî bonyii bò bunlee lɛ lon eto fô ben e, ebvuu ebunleè fô bonyii bò nvuwse ben e.

29 Ɛ́ wee suŋ wo yî kediɛw e, ɛ́ wo baŋke kemew ɛ wvú mɛse suŋ. Wee ɛ́ baa kekum kuw ke ɛkfuŋ, ɛ́ wo cinɛ ɛ wvú jo ke ɛnte fó.

30 Ɛ́ wee lɛke fiɛɛ ɛ̂ wo, ɛ́ wo nya. Wee ɛ́ cim ɛ jo lo mwɛɛm mvuw, fo wo ebvuu eshe ebiite kɛ.

31 Naa la fì ben shieele lɛ bonyii egeè fô ben e, enù fí fì ben egeè tɛn fô bó le.

32 Ɛ́ ben kooŋke kɛ ɛ ɛ̀ nu bonyii bò kooŋke ben, ɛ́ fiɛɛ fì bó ebɛnsee ben yî dvú le enu la? Kɛ bonyii bò befe gee kɛ nonɛn e? Bó kooŋke kɛ tɛn ɛ ɛ̀ nu bonyii bò kooŋke bó.

33 Ɛ́ ben gee mwɛɛm mvù jee ɛ ɛ̀ nu kɛ fô bonyii bò gee tɛn fô ben e, ɛ́ fiɛɛ fì bó ebɛnsee ben yî dvú le enu la? Kɛ bonyii bò befe gee kɛ lɛŋlɛŋ e?

34 Ɛ́ ben foose bonyii bô mwɛɛm ɛ ɛ̀ nu kɛ ɛ̂ bò ben taale lɛ bó nulo ekase etfuse, ɛ́ fiɛɛ fì bó ebɛnsee ben yî dvú le enu la? Kɛ bonyii bò befe ké no foose kɛ mwɛɛm ɛ̂ nsáa yibo njefo bó kee lɛ bó nu ke ekase etfuse fiɛɛ ficii le?

35 Fí nu lɛŋ lɛ ben ekooŋkè bonyii bonɛn bo bvuban e, egeè ɛ ɛ̀ nu mwɛɛm mvù jee fô bó le, efoosè bonyii bô mwɛɛm yaa taale lɛ bó ke ekase etfuse kɛ. Nonɛn, ɛ́ ben ke emum ekɛŋkɛ nlawma wvù kuuke ɛ ɛ̀ nu ɛ̂ Nyo' wvù nu Ɛkolɛ ke Mwɛɛm Mvunciim e, ebvuu enu boom bew, njefo ɛ̀ nu kɛ tɛn no Nyo' gee mwɛɛm mvù jee fô bonyii bocii bò yɛɛle ɛjisɛ noo bò mvuntelem yiile le.

36 Ben ecamtè shen fô bonyii le kɛ lɛŋlɛŋ no Icee wene camte.

37 Fo ben elomtè gee di bonyii bomew e, nonɛn Nyo' saa ke elom tɛn dinɛn kɛ. Fo ben ebonè bikaa ɛ̂ bonyii ɛjim lɛ bó eley ŋgɛw e, nonɛn Nyo' saa ke ebon tɛn ɛ̂ ben ɛjim kɛ. Ben elɛɛshì bibefɛ bi bonyii bomew e, ɛ́ Nyo' ke elɛɛshɛ tɛn binɛn.

38 Ben enyaà nnya ɛ̂ bonyii ɛ́ Nyo' ke enya tɛn ɛ̂ ben. Wvú nu ke edioo enyaa eloocɛ efew ntay, eshiwsɛ, ecincɛ ɛ́ fí eyiŋsɛn efuci fokuse. Fiɛɛ fì wee feeke fiɛɛ jó sɛ nyaa ɛ̂ wee, ɛ̀ nu kɛ fí fì Nyo' nu ke efew jó sɛ nya ɛ̂ mwɛtɛn.”

39 Ɛ Jisos bvuu ma ŋgan mvu ɛ̂ bó lɛ, “Kɛ kenfefe nulo eduŋci je ɛ̂ kemew kɛ. Ɛ́ wvú mom lo, bó saa gbwekɛn ɛ̂ kentuke le bocii le?

40 Ben ekee lɛ kɛ waa ŋwa' ké no fele wee wvù yɛɛyi wvú kɛ, geenɛn, ɛ ɛ̀ nu seke wvú ɛ yɛɛyi wase ɛ mɛse, ɛ́ wvú ekee kɛ diɛwɛ wee wvù yɛɛyi wvú le.

41 Ɛ̀ nu nje la wvù wo ké no taale ɛ ɛ̀ nu sheshe yì nu ɛ̂ waa bwoo jise, geenɛn yaa yɛne kekew kè nu ɛ̂ diuw jise le kɛ?

42 Ɛ̀ nulo ɛ́ wo eghan nɛɛ sɛ no gayte ɛ̂ waa bwoo lɛ, ‘Waa bwɛɛm, kɛ leem ɛ́ me embvuse sheshe ɛ̂ wo jise,’ geenɛn yaa yɛne kɛ kekew kè nu ɛ̂ diuw jise le? Wo nu wee kenduŋcɛ ye! Yawɛ ebvuse kekew kè nu ɛ̂ diuw jise le sɛ loocɛ eyɛn sheshe yì nu ɛ̂ jise di waa bwoo le, emum ebvuse.”

43 Ɛ Jisos bvuu gay lɛ, “Kɛ ɛ̀ nulo ɛ́ kete kè jee eyum mvuntam mvù befe kɛ. Ɛ kɛ ɛ̀ nulo tɛn ɛ́ kete kè befe eyum mvuntam mvù jee kɛ.

44 Bó ké kiɛɛ kete ɛ ɛ̀ nu yî mvuntam mvù yumte yî dvú le. Kɛ ɛ̀ nulo ɛ́ wee ekoy fimbi yî bisafe le kɛ, ɛ kɛ ɛ̀ nulo tɛn ɛ́ wee ekoy yoŋ yî ɛwantɛ le kɛ.

45 Wee dioo nu wee wvù kɛŋke ntfu mwɛɛm mvù jee ɛ̂ fitele fiew e, ɛ wvú mum no bvuuse ɛ ɛ̀ nu mwɛɛm mvù jee. Ɛ́ dioo nu wee wvù we ntfu nu mwɛɛm mvù befe ɛ̂ fitele fiew e, ɛ́ wvú no bvuuse kɛ ɛ ɛ̀ nu mwɛɛm mvù befe. Fí nu nonɛn njefo fiɛɛ fì nu ɛ yiŋsɛn fô fitele fi wee le nu kɛ fí fì ké no buyte diuw we le.”

46 Ɛ Jisos mum bife lɛ, “Ɛ̀ nu nje la wvù ben teŋe me lɛ, ‘Tata, Tata’, yaa gee fiɛɛ fì me ŋgayte kɛ?

47 Wee wvù too, eyuw n'yɛɛyi mum gɛn no gee no wvú gayte, nu ɛ me nu enduŋcɛ ɛ̂ ben keseen no wvuwɛ wee nu.

48 Wvú nu kɛ diɛwɛ wee wvù to nu keebom yew, yaw cim shii, gɛn kum kembaan e sɛ lese kenffuy, mum bom. Ɛ joo ke yiŋsɛn, buy to kfun yew yidvu, ɛ yí faŋɛ yaa shiw kɛ, njefo wvú to nu ɛ loocɛ bom ntay.

49 Geenɛn, wee wvù too, yuw n'yɛɛyi dioo gɛn faŋɛ yaa egee no wvú gayte, nu kɛ diɛwɛ wee wvù to nu keebom yew, taashɛ lo bvudvuu mum bom sɛ kenffuy. Ɛ joo ke buy to kfun yew yidvu, kaŋ mwaaŋ ɛ yí shii nɛn wuuu, tawse lo.”